Tre uker siden sist innlegg

Hei kjære læsere, det har nå gått tre uker og dere lurer sikkert på hva jeg har fått gjort på disse tre ukene?

Jeg håper vertfall dere har gledet dere til å høre om disse ukene, jeg setter også pris på kommentarer!

Vel jeg får starte

Uke 1 & 2

Vel, det siste som skjedde var at jeg vant trestammekasting ved ulan bator sjøen. Som alle vet så døde Kublai Khaan. En meget trist hendelse, men tilbake til hva som skjer i livet mitt.

Etter jeg hadde vært i begravelse og tatt farvel med vertsfamilien min bestemte jeg meg for å vandre lengre inn i Mongolia. Jeg satt fart mot Darkhan-Uul. Det skulle vise seg å bli en hektisk reise, etter jeg hadde kjøpt meg proviant på den lokale kolinibutikken i Ulan Bator møtte jeg en 74 år gammel mann som hadde knekt ryggen hele 26 ganger, han satt utenfor vhiario-lalalahoio (Sverre Viktors maisbutikk), ved siden av han hadde han en skilpadde i bånd, skilpadden het Tod-are og var adoptert fra provinsen Zavkhan. Jeg skjønte raskt at Tod-Are ikke trivdes i Ulan Bator, og jeg tilbød meg å frakte Tod-Are til Zavkhan. Den 74 år gamle mannen så hadde knekt ryggen 26 ganger hadde også knekt nakken 7 ganger, beina 40 og armene rundt 80. Så han klarte ikke å frakte Tod-Are helt til Zavkhan.


Vel, jeg tok på meg oppdraget å frakte Tod-Are. Jeg tok Tod-Are på ryggen og satte kursen inn i moholio jungelen mot Zavkhan. Etter vi hadde gått i 4 dager skjedde det noe spesielt, vi ble tatt til fanget av en indianer stamme, indianerne var ikke som jeg hadde forventet, de gikk rundt i lemska skinn jakker og uten bukse og undertøy, det var meget snodig. De festet meg og Tod-Are til en stolpe, så danset de rundt oss i 10 netter og dager mens de sang på lil wayne - Lolipop, dette var en meget spesiell seanse. Etter 10 netter og dager la de meg og Tod-Are opp i ei stor gryte. De danset rundt oss mens de lekte med ild, rundt gryten var det masse ved, jeg var sikker på at min siste time var kommet, jeg og Tod-Are hadde ikke noe annet valg enn å gi opp. I det alt håp var ute dukket Plutselig Mariell Gabrielsen opp fra en palme, hun var på vei hjem til Norge fra Sør-Afrika men hadde sett røyksignalene Tod-Are laget med munnen sin. Mariell hadde lært seg sør-afrikansk forsvarsteknikk i sør-afrika, hun brukte teknikken godt og drepte hele stammen som bestod av rundt 40 krigere og 38 kvinner og 12 barn alene. Etter hun hadde drept alle med den sør-afrikanske forsvarsteknikken sa hun at hun måtte dra tilbake til Bodø, jeg sa farvell og takket Mariell for hjelpen!


Etter en 2-3 dager ankom jeg og Tod-Are Zavkhan, jeg forente han med familien sin og det ble holdt en stor fest for Tod-Are, hele skilpadde slekten hadde møtt opp for å feire hans tilbakekomst! Tod-Are takket meg for hjelpen og ga meg et smykke laget av Kobraskinn og kanintenner blandet med blader fra ulan bator sjøen. Smykket symboliserte kjærlighet og styrke, jeg tok det rundt halsen og jeg kjente jeg fikk en god følelse. Jeg hadde utrettet noe bra her nede i Sentral-Asia!


Uke 3



Etter to harde uker bestemte jeg meg for å sette fokus på meg selv, jeg meldte meg derfor på bambus-spa i Govi-Altai. Oppe ved Govi-Altai møtte jeg et meget trivelig menneske, hun het Oyunbeeleg-oddrun.

Hun drev bambus-spaet i Govi-Altai! Dere lurer sikkert på hvorfor hun har et kinesisk navn og et norsk navn? Jo det skal jeg fortelle, grunnen til at hun heter Oyunbeeleeg var at Faren hennes var svensk, men var adoptert av surrogat moren til den biologiske onkelen hans som stammet fra den koreanske epoken av barokken, derav navnet Oyunbeeleeg. Moren til Oyunbeeleg-oddrun kom opprinnelig fra Sandhornøya og hadde levd hele livet ved å bære kuer og trenet på og springe opp og ned en bakke utenfor huset sitt. Moren het Marianne, men fikk tilnavnet odd av hennes mannlige styrke etter å bære kuer, deretter ble hun kalt run fordi hun sprang så mye opp bakken utenfor huset sitt, derav kommer navnet oddrun som hun ble kalt for på sandhornøya, og derav igjen kommer navnet til Oyunbeeleg-oddrun. Altså henger alt sammen. Oyunbeeleg-oddrun var mongolsk mester i å springe opp fjell, hun hadde også tatt medaljer internasjonalt, men det var ikke så mange som støttet denne idretten så hun levde heller av spaet sitt istedet for å trene hardt til det neste mongolske mesterskapet. Oyunbeeleg-oddrun var ei meget snill jente, vi fant tonen med engang, etter jeg hadde vært på spaet i 2-3 dager i inviterte ho meg med ut på en overraskelse. Da jeg møtte henne senere på dagen fortalte hun meg at vi skulle ut og titte på myggfluer, vi var kanskje ute i 20 timer og tittet på myggfluer, vel og merke fant vi bare 1 flue på 20 timer, men de 3 sekundene vi fikk se den var verdt 20 timer med venting! Det var en fantastisk opplevelse, og jeg kom nærmere Oyunbeeleg-oddrun enn aldri før.

Jeg følte jeg og oddrun hadde en spesiell kjemi og jeg spurte henne om vi skulle elske i jungelen blandt stankelbein og myggfluer, hun snudde seg mot meg og sa Lars : jeg er en mann forkledd i saueskinn.

Dagen etterpå forlot jeg spaen velvitende om at Oyunbeeleg-oddrun var født halvt-sau og halvt jente, men ho barberte seg hvert 8ene minutt så det var umulig å se at hun egentlig var en sau.

Jeg tok bena fatt og satte kursen mot et nytt land, jeg var lei av Mongolia!!

Neste stopp er Kina!


Jeg vil laste opp bilder straks jeg får tid!