Hei kjære læsere, det har nå gått tre uker og dere lurer sikkert på hva jeg har fått gjort på disse tre ukene?
Jeg håper vertfall dere har gledet dere til å høre om disse ukene, jeg setter også pris på kommentarer!
Vel jeg får starte
Uke 1 & 2
Vel, det siste som skjedde var at jeg vant trestammekasting ved ulan bator sjøen. Som alle vet så døde Kublai Khaan. En meget trist hendelse, men tilbake til hva som skjer i livet mitt.
Etter jeg hadde vært i begravelse og tatt farvel med vertsfamilien min bestemte jeg meg for å vandre lengre inn i Mongolia. Jeg satt fart mot Darkhan-Uul. Det skulle vise seg å bli en hektisk reise, etter jeg hadde kjøpt meg proviant på den lokale kolinibutikken i Ulan Bator møtte jeg en 74 år gammel mann som hadde knekt ryggen hele 26 ganger, han satt utenfor vhiario-lalalahoio (Sverre Viktors maisbutikk), ved siden av han hadde han en skilpadde i bånd, skilpadden het Tod-are og var adoptert fra provinsen Zavkhan. Jeg skjønte raskt at Tod-Are ikke trivdes i Ulan Bator, og jeg tilbød meg å frakte Tod-Are til Zavkhan. Den 74 år gamle mannen så hadde knekt ryggen 26 ganger hadde også knekt nakken 7 ganger, beina 40 og armene rundt 80. Så han klarte ikke å frakte Tod-Are helt til Zavkhan.
Vel, jeg tok på meg oppdraget å frakte Tod-Are. Jeg tok Tod-Are på ryggen og satte kursen inn i moholio jungelen mot Zavkhan. Etter vi hadde gått i 4 dager skjedde det noe spesielt, vi ble tatt til fanget av en indianer stamme, indianerne var ikke som jeg hadde forventet, de gikk rundt i lemska skinn jakker og uten bukse og undertøy, det var meget snodig. De festet meg og Tod-Are til en stolpe, så danset de rundt oss i 10 netter og dager mens de sang på lil wayne - Lolipop, dette var en meget spesiell seanse. Etter 10 netter og dager la de meg og Tod-Are opp i ei stor gryte. De danset rundt oss mens de lekte med ild, rundt gryten var det masse ved, jeg var sikker på at min siste time var kommet, jeg og Tod-Are hadde ikke noe annet valg enn å gi opp. I det alt håp var ute dukket Plutselig Mariell Gabrielsen opp fra en palme, hun var på vei hjem til Norge fra Sør-Afrika men hadde sett røyksignalene Tod-Are laget med munnen sin. Mariell hadde lært seg sør-afrikansk forsvarsteknikk i sør-afrika, hun brukte teknikken godt og drepte hele stammen som bestod av rundt 40 krigere og 38 kvinner og 12 barn alene. Etter hun hadde drept alle med den sør-afrikanske forsvarsteknikken sa hun at hun måtte dra tilbake til Bodø, jeg sa farvell og takket Mariell for hjelpen!
Etter en 2-3 dager ankom jeg og Tod-Are Zavkhan, jeg forente han med familien sin og det ble holdt en stor fest for Tod-Are, hele skilpadde slekten hadde møtt opp for å feire hans tilbakekomst! Tod-Are takket meg for hjelpen og ga meg et smykke laget av Kobraskinn og kanintenner blandet med blader fra ulan bator sjøen. Smykket symboliserte kjærlighet og styrke, jeg tok det rundt halsen og jeg kjente jeg fikk en god følelse. Jeg hadde utrettet noe bra her nede i Sentral-Asia!
Uke 3
Etter to harde uker bestemte jeg meg for å sette fokus på meg selv, jeg meldte meg derfor på bambus-spa i Govi-Altai. Oppe ved Govi-Altai møtte jeg et meget trivelig menneske, hun het Oyunbeeleg-oddrun.
Hun drev bambus-spaet i Govi-Altai! Dere lurer sikkert på hvorfor hun har et kinesisk navn og et norsk navn? Jo det skal jeg fortelle, grunnen til at hun heter Oyunbeeleeg var at Faren hennes var svensk, men var adoptert av surrogat moren til den biologiske onkelen hans som stammet fra den koreanske epoken av barokken, derav navnet Oyunbeeleeg. Moren til Oyunbeeleg-oddrun kom opprinnelig fra Sandhornøya og hadde levd hele livet ved å bære kuer og trenet på og springe opp og ned en bakke utenfor huset sitt. Moren het Marianne, men fikk tilnavnet odd av hennes mannlige styrke etter å bære kuer, deretter ble hun kalt run fordi hun sprang så mye opp bakken utenfor huset sitt, derav kommer navnet oddrun som hun ble kalt for på sandhornøya, og derav igjen kommer navnet til Oyunbeeleg-oddrun. Altså henger alt sammen. Oyunbeeleg-oddrun var mongolsk mester i å springe opp fjell, hun hadde også tatt medaljer internasjonalt, men det var ikke så mange som støttet denne idretten så hun levde heller av spaet sitt istedet for å trene hardt til det neste mongolske mesterskapet. Oyunbeeleg-oddrun var ei meget snill jente, vi fant tonen med engang, etter jeg hadde vært på spaet i 2-3 dager i inviterte ho meg med ut på en overraskelse. Da jeg møtte henne senere på dagen fortalte hun meg at vi skulle ut og titte på myggfluer, vi var kanskje ute i 20 timer og tittet på myggfluer, vel og merke fant vi bare 1 flue på 20 timer, men de 3 sekundene vi fikk se den var verdt 20 timer med venting! Det var en fantastisk opplevelse, og jeg kom nærmere Oyunbeeleg-oddrun enn aldri før.
Jeg følte jeg og oddrun hadde en spesiell kjemi og jeg spurte henne om vi skulle elske i jungelen blandt stankelbein og myggfluer, hun snudde seg mot meg og sa Lars : jeg er en mann forkledd i saueskinn.
Dagen etterpå forlot jeg spaen velvitende om at Oyunbeeleg-oddrun var født halvt-sau og halvt jente, men ho barberte seg hvert 8ene minutt så det var umulig å se at hun egentlig var en sau.
Jeg tok bena fatt og satte kursen mot et nytt land, jeg var lei av Mongolia!!
Neste stopp er Kina!
Jeg vil laste opp bilder straks jeg får tid!
fredag 5. september 2008
onsdag 13. august 2008
Min første uke
God aften lyktestolper, god aften kjøkkenbenker, god aften kaffekopper, men først og fremst god aften Norge!
Jeg sitter nå på Bogdo Uul, et fjell som ligger over Mongolias kjære hovedstad Ulan Bator.
Det har nå gått 1 uke fra jeg landet på Chakango Liboro dela Mongolia Aiport zi Ulan Bator, og jeg må si at jeg har begynnt å kjenne hjemlengselen. Men nok om det!
Den første uken har vært ganske så fartsfullt, jeg og min venn Ukrio Ukrio La Ukrio har klatret i regnskogen i Ulan Bator og funnet meg en pappaya frukt. Dere lurer sikkert på hva jeg skal med en Papaya frukt, men jeg har lagt 9612 kastanje fluer inn i frukten, og for hver dag som går skal jeg fjerne en kastansje flue. Jeg har nå fjernet 7 fluer, det vil si at det bare er 9605 fluer igjen, jeg føler at denne frukten symboliserer håp for meg, og for hver flue jeg tar ut vet jeg at jeg er ei flue nærmere mine kjære venner og familie i Bodø!
Men som alle vet er det vanskelig med nye kulturer og nye levemåter, her i Norge vet jeg at jeg ikke skal springe i et strømgjerde, det lærte jeg da jeg var 8 år og min onkel Fred-Tony fra Myre på tull kastet dinosaur dyret mitt opp i ei høyspenngjerede. Det Fred-Tony ikke visste var at fra jeg var 4-8 år tilbringte 7 timer i nordlandshallen i buldrerommet hver dag. Så jeg klatret opp i gjerdet og fikk 2000 megavolt i meg, jeg lå på sykehuse fra jeg var 8 år til jeg var 12.
Tilbake til poenget, her i Norge vet vi hva vi skal gjøre hvis det skjer noe. Det jeg ikke visste var at Kastansje fluene er enorme smittebærerer, jeg har blitt smittet av 4 sykdommer
Malaria
lethium dikasara
fuionio litri
karho de fluo
den verste var kanskje lethium dikasara, den fører til konstant diare og jeg får orange prikker rundt testikklene mine.
De tre andre var bare småting, jeg kunne kanskje dø av malaria og karho de fluo, men det var 30 prosent sjanse for å overleve.
Ellers har jeg hatt det ganske bra, jeg har også vunnet det lokale mesterskapet i trestammekasting ved ulan bator sjøen, jeg fikk hard konkurranse fra Kublai Khaan, som har vunnet trestammemesterskapet hele 38 ganger.
Men etter at kublai Khaan med et uhell klarte å kaste treet på seg selv og døde ble jeg erklært vinner.
Jeg avslutter dette innlegget med et bilde av meg og mora til Kublai Khaan, dette bildet er ifra begravelsen til Kublai. Moren heter forøvrig Asashōryū Akinori
'
'
Jeg sitter nå på Bogdo Uul, et fjell som ligger over Mongolias kjære hovedstad Ulan Bator.
Det har nå gått 1 uke fra jeg landet på Chakango Liboro dela Mongolia Aiport zi Ulan Bator, og jeg må si at jeg har begynnt å kjenne hjemlengselen. Men nok om det!
Den første uken har vært ganske så fartsfullt, jeg og min venn Ukrio Ukrio La Ukrio har klatret i regnskogen i Ulan Bator og funnet meg en pappaya frukt. Dere lurer sikkert på hva jeg skal med en Papaya frukt, men jeg har lagt 9612 kastanje fluer inn i frukten, og for hver dag som går skal jeg fjerne en kastansje flue. Jeg har nå fjernet 7 fluer, det vil si at det bare er 9605 fluer igjen, jeg føler at denne frukten symboliserer håp for meg, og for hver flue jeg tar ut vet jeg at jeg er ei flue nærmere mine kjære venner og familie i Bodø!
Men som alle vet er det vanskelig med nye kulturer og nye levemåter, her i Norge vet jeg at jeg ikke skal springe i et strømgjerde, det lærte jeg da jeg var 8 år og min onkel Fred-Tony fra Myre på tull kastet dinosaur dyret mitt opp i ei høyspenngjerede. Det Fred-Tony ikke visste var at fra jeg var 4-8 år tilbringte 7 timer i nordlandshallen i buldrerommet hver dag. Så jeg klatret opp i gjerdet og fikk 2000 megavolt i meg, jeg lå på sykehuse fra jeg var 8 år til jeg var 12.
Tilbake til poenget, her i Norge vet vi hva vi skal gjøre hvis det skjer noe. Det jeg ikke visste var at Kastansje fluene er enorme smittebærerer, jeg har blitt smittet av 4 sykdommer
Malaria
lethium dikasara
fuionio litri
karho de fluo
den verste var kanskje lethium dikasara, den fører til konstant diare og jeg får orange prikker rundt testikklene mine.
De tre andre var bare småting, jeg kunne kanskje dø av malaria og karho de fluo, men det var 30 prosent sjanse for å overleve.
Ellers har jeg hatt det ganske bra, jeg har også vunnet det lokale mesterskapet i trestammekasting ved ulan bator sjøen, jeg fikk hard konkurranse fra Kublai Khaan, som har vunnet trestammemesterskapet hele 38 ganger.
Men etter at kublai Khaan med et uhell klarte å kaste treet på seg selv og døde ble jeg erklært vinner.
Jeg avslutter dette innlegget med et bilde av meg og mora til Kublai Khaan, dette bildet er ifra begravelsen til Kublai. Moren heter forøvrig Asashōryū Akinori
'
'
tirsdag 12. august 2008
Mongolia! Første stopp
Etter å tatt farvel med alle vennene mine på Bodø flyplass var jeg klar til å forlate Bodø med åpent sinn! Det var en tårevåt avskjed, og etter jeg hadde gått inn i sikkerhetskontrollen skjønte jeg at dette var siste gang jeg så vennene mine på 27 år, og det er rart å tenke på.
Som de fleste av mine nære vet, er ikke min tur noen vanlig charter ferie til mallorca i 14 dager, nei jeg skal reise rundt i sentral-Asia i 27 år.
Mange synes det er litt rart, men jeg for mindel mener det kan bli litt av en opplevelse!
Tilbake til Mongolia, etter at jeg hadde kommet til gardemoen ventet jeg i 13 timer på flyet til Ulan Bator, Mongolias hovedstad. Flyturen tok omtrent 14 timer, men jeg er vant til å fly lenge så det gikk bra.
Idet jeg entret Chakango Liboro dela Mongolia Aiport zi Ulan Bator, savnet jeg Bodø! Men sterk som jeg var, innså jeg at 27 år borte fra Bodø er vel da ikke noe problem!
Jeg hentet baggasjen min, en blå nike bag fyllt med 10 par truser, 10 par singletter, 10 par sokker, 10 par gensere og 10 par shortser, ikke 10 par bukser, pga det er varmt i sentral asia. I tilegg hadde jeg med andre nødvendigheter som post-its, 15 engangsgriller, tjueto plastkopper(skal brukes engang, men jeg skal bruke de flere ganger), to tusjer, en blå og en rød, en telefonkatalog og en linjal. Sekken var pakket godt for å si det slik
alle er jo kjent med begrepet utvekslingsår, mange velger å gjøre det 1 år i Amerika eller hvor som helst, og da er det jo naturlig å bo et sted. Man hører stadig vekk om vertsfamiliene, det viktigste når man er borte er jo og ha en god vertsfamilie, derfor er det også naturlig å spørre å være nyskjerrig på hvordan familien er.
Vennene mine har ikke spurt meg om min vertsfamilie, hvorfor lurer dere på? Vel, det er fordi jeg har bestemt meg for å ikke ha en vertsfamilie, jeg skal reise rundt alene i Sentral Asia. For det meste til fots, men også med kajakk, sykkel, kamel og esel.
Jeg har tenkt å jobbe for mongolske familier opp langs Ulan Bator sin kyst for å skaffe penger, men jeg har tatt med meg 1000 0000 togrog. Togrog er monogolsk valuta.
Dette var alt for nå, jeg avslutter med et bilde av meg og datteren til Familien cholionsi fakata
Som de fleste av mine nære vet, er ikke min tur noen vanlig charter ferie til mallorca i 14 dager, nei jeg skal reise rundt i sentral-Asia i 27 år.
Mange synes det er litt rart, men jeg for mindel mener det kan bli litt av en opplevelse!
Tilbake til Mongolia, etter at jeg hadde kommet til gardemoen ventet jeg i 13 timer på flyet til Ulan Bator, Mongolias hovedstad. Flyturen tok omtrent 14 timer, men jeg er vant til å fly lenge så det gikk bra.
Idet jeg entret Chakango Liboro dela Mongolia Aiport zi Ulan Bator, savnet jeg Bodø! Men sterk som jeg var, innså jeg at 27 år borte fra Bodø er vel da ikke noe problem!
Jeg hentet baggasjen min, en blå nike bag fyllt med 10 par truser, 10 par singletter, 10 par sokker, 10 par gensere og 10 par shortser, ikke 10 par bukser, pga det er varmt i sentral asia. I tilegg hadde jeg med andre nødvendigheter som post-its, 15 engangsgriller, tjueto plastkopper(skal brukes engang, men jeg skal bruke de flere ganger), to tusjer, en blå og en rød, en telefonkatalog og en linjal. Sekken var pakket godt for å si det slik
alle er jo kjent med begrepet utvekslingsår, mange velger å gjøre det 1 år i Amerika eller hvor som helst, og da er det jo naturlig å bo et sted. Man hører stadig vekk om vertsfamiliene, det viktigste når man er borte er jo og ha en god vertsfamilie, derfor er det også naturlig å spørre å være nyskjerrig på hvordan familien er.
Vennene mine har ikke spurt meg om min vertsfamilie, hvorfor lurer dere på? Vel, det er fordi jeg har bestemt meg for å ikke ha en vertsfamilie, jeg skal reise rundt alene i Sentral Asia. For det meste til fots, men også med kajakk, sykkel, kamel og esel.
Jeg har tenkt å jobbe for mongolske familier opp langs Ulan Bator sin kyst for å skaffe penger, men jeg har tatt med meg 1000 0000 togrog. Togrog er monogolsk valuta.
Dette var alt for nå, jeg avslutter med et bilde av meg og datteren til Familien cholionsi fakata
Velkommen til min blogg
Nå har det seg slikt at Sondre(www.sondreiusa.blogspot.com) Jostein (Josteiniusa.blogspot.com) Heimert(http://heimert-i-ronvika.blogspot.com) Matty (www.mattyirwanda.blogspot.com) Gunders1 (www.gunders1.blogspot.com) og Simen (www.SimenIusa.blogspot.com
Ja, det har seg slikt at alle har laga seg blogg!!
Så jeg har bestemt meg for å lage blogg også!!!! Håper dere vil følge meg på min reise gjennom Asia, jeg vil komme med masse gode fortellering opplevelser og alt som skal skje på turen!! gled dere!!
Ja, det har seg slikt at alle har laga seg blogg!!
Så jeg har bestemt meg for å lage blogg også!!!! Håper dere vil følge meg på min reise gjennom Asia, jeg vil komme med masse gode fortellering opplevelser og alt som skal skje på turen!! gled dere!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)