Min første uke

God aften lyktestolper, god aften kjøkkenbenker, god aften kaffekopper, men først og fremst god aften Norge!

Jeg sitter nå på Bogdo Uul, et fjell som ligger over Mongolias kjære hovedstad Ulan Bator.



Det har nå gått 1 uke fra jeg landet på Chakango Liboro dela Mongolia Aiport zi Ulan Bator, og jeg må si at jeg har begynnt å kjenne hjemlengselen. Men nok om det!

Den første uken har vært ganske så fartsfullt, jeg og min venn Ukrio Ukrio La Ukrio har klatret i regnskogen i Ulan Bator og funnet meg en pappaya frukt. Dere lurer sikkert på hva jeg skal med en Papaya frukt, men jeg har lagt 9612 kastanje fluer inn i frukten, og for hver dag som går skal jeg fjerne en kastansje flue. Jeg har nå fjernet 7 fluer, det vil si at det bare er 9605 fluer igjen, jeg føler at denne frukten symboliserer håp for meg, og for hver flue jeg tar ut vet jeg at jeg er ei flue nærmere mine kjære venner og familie i Bodø!

Men som alle vet er det vanskelig med nye kulturer og nye levemåter, her i Norge vet jeg at jeg ikke skal springe i et strømgjerde, det lærte jeg da jeg var 8 år og min onkel Fred-Tony fra Myre på tull kastet dinosaur dyret mitt opp i ei høyspenngjerede. Det Fred-Tony ikke visste var at fra jeg var 4-8 år tilbringte 7 timer i nordlandshallen i buldrerommet hver dag. Så jeg klatret opp i gjerdet og fikk 2000 megavolt i meg, jeg lå på sykehuse fra jeg var 8 år til jeg var 12.

Tilbake til poenget, her i Norge vet vi hva vi skal gjøre hvis det skjer noe. Det jeg ikke visste var at Kastansje fluene er enorme smittebærerer, jeg har blitt smittet av 4 sykdommer

Malaria
lethium dikasara
fuionio litri
karho de fluo

den verste var kanskje lethium dikasara, den fører til konstant diare og jeg får orange prikker rundt testikklene mine.

De tre andre var bare småting, jeg kunne kanskje dø av malaria og karho de fluo, men det var 30 prosent sjanse for å overleve.

Ellers har jeg hatt det ganske bra, jeg har også vunnet det lokale mesterskapet i trestammekasting ved ulan bator sjøen, jeg fikk hard konkurranse fra Kublai Khaan, som har vunnet trestammemesterskapet hele 38 ganger.

Men etter at kublai Khaan med et uhell klarte å kaste treet på seg selv og døde ble jeg erklært vinner.


Jeg avslutter dette innlegget med et bilde av meg og mora til Kublai Khaan, dette bildet er ifra begravelsen til Kublai. Moren heter forøvrig Asashōryū Akinori




'
'

Mongolia! Første stopp

Etter å tatt farvel med alle vennene mine på Bodø flyplass var jeg klar til å forlate Bodø med åpent sinn! Det var en tårevåt avskjed, og etter jeg hadde gått inn i sikkerhetskontrollen skjønte jeg at dette var siste gang jeg så vennene mine på 27 år, og det er rart å tenke på.

Som de fleste av mine nære vet, er ikke min tur noen vanlig charter ferie til mallorca i 14 dager, nei jeg skal reise rundt i sentral-Asia i 27 år.

Mange synes det er litt rart, men jeg for mindel mener det kan bli litt av en opplevelse!

Tilbake til Mongolia, etter at jeg hadde kommet til gardemoen ventet jeg i 13 timer på flyet til Ulan Bator, Mongolias hovedstad. Flyturen tok omtrent 14 timer, men jeg er vant til å fly lenge så det gikk bra.

Idet jeg entret Chakango Liboro dela Mongolia Aiport zi Ulan Bator, savnet jeg Bodø! Men sterk som jeg var, innså jeg at 27 år borte fra Bodø er vel da ikke noe problem!

Jeg hentet baggasjen min, en blå nike bag fyllt med 10 par truser, 10 par singletter, 10 par sokker, 10 par gensere og 10 par shortser, ikke 10 par bukser, pga det er varmt i sentral asia. I tilegg hadde jeg med andre nødvendigheter som post-its, 15 engangsgriller, tjueto plastkopper(skal brukes engang, men jeg skal bruke de flere ganger), to tusjer, en blå og en rød, en telefonkatalog og en linjal. Sekken var pakket godt for å si det slik

alle er jo kjent med begrepet utvekslingsår, mange velger å gjøre det 1 år i Amerika eller hvor som helst, og da er det jo naturlig å bo et sted. Man hører stadig vekk om vertsfamiliene, det viktigste når man er borte er jo og ha en god vertsfamilie, derfor er det også naturlig å spørre å være nyskjerrig på hvordan familien er.

Vennene mine har ikke spurt meg om min vertsfamilie, hvorfor lurer dere på? Vel, det er fordi jeg har bestemt meg for å ikke ha en vertsfamilie, jeg skal reise rundt alene i Sentral Asia. For det meste til fots, men også med kajakk, sykkel, kamel og esel.

Jeg har tenkt å jobbe for mongolske familier opp langs Ulan Bator sin kyst for å skaffe penger, men jeg har tatt med meg 1000 0000 togrog. Togrog er monogolsk valuta.

Dette var alt for nå, jeg avslutter med et bilde av meg og datteren til Familien cholionsi fakata

Velkommen til min blogg

Nå har det seg slikt at Sondre(www.sondreiusa.blogspot.com) Jostein (Josteiniusa.blogspot.com) Heimert(http://heimert-i-ronvika.blogspot.com) Matty (www.mattyirwanda.blogspot.com) Gunders1 (www.gunders1.blogspot.com) og Simen (www.SimenIusa.blogspot.com

Ja, det har seg slikt at alle har laga seg blogg!!

Så jeg har bestemt meg for å lage blogg også!!!! Håper dere vil følge meg på min reise gjennom Asia, jeg vil komme med masse gode fortellering opplevelser og alt som skal skje på turen!! gled dere!!