Jeg sitter nå på Bogdo Uul, et fjell som ligger over Mongolias kjære hovedstad Ulan Bator.
Det har nå gått 1 uke fra jeg landet på Chakango Liboro dela Mongolia Aiport zi Ulan Bator, og jeg må si at jeg har begynnt å kjenne hjemlengselen. Men nok om det!
Den første uken har vært ganske så fartsfullt, jeg og min venn Ukrio Ukrio La Ukrio har klatret i regnskogen i Ulan Bator og funnet meg en pappaya frukt. Dere lurer sikkert på hva jeg skal med en Papaya frukt, men jeg har lagt 9612 kastanje fluer inn i frukten, og for hver dag som går skal jeg fjerne en kastansje flue. Jeg har nå fjernet 7 fluer, det vil si at det bare er 9605 fluer igjen, jeg føler at denne frukten symboliserer håp for meg, og for hver flue jeg tar ut vet jeg at jeg er ei flue nærmere mine kjære venner og familie i Bodø!
Men som alle vet er det vanskelig med nye kulturer og nye levemåter, her i Norge vet jeg at jeg ikke skal springe i et strømgjerde, det lærte jeg da jeg var 8 år og min onkel Fred-Tony fra Myre på tull kastet dinosaur dyret mitt opp i ei høyspenngjerede. Det Fred-Tony ikke visste var at fra jeg var 4-8 år tilbringte 7 timer i nordlandshallen i buldrerommet hver dag. Så jeg klatret opp i gjerdet og fikk 2000 megavolt i meg, jeg lå på sykehuse fra jeg var 8 år til jeg var 12.
Tilbake til poenget, her i Norge vet vi hva vi skal gjøre hvis det skjer noe. Det jeg ikke visste var at Kastansje fluene er enorme smittebærerer, jeg har blitt smittet av 4 sykdommer
Malaria
lethium dikasara
fuionio litri
karho de fluo
den verste var kanskje lethium dikasara, den fører til konstant diare og jeg får orange prikker rundt testikklene mine.
De tre andre var bare småting, jeg kunne kanskje dø av malaria og karho de fluo, men det var 30 prosent sjanse for å overleve.
Ellers har jeg hatt det ganske bra, jeg har også vunnet det lokale mesterskapet i trestammekasting ved ulan bator sjøen, jeg fikk hard konkurranse fra Kublai Khaan, som har vunnet trestammemesterskapet hele 38 ganger.
Men etter at kublai Khaan med et uhell klarte å kaste treet på seg selv og døde ble jeg erklært vinner.
Jeg avslutter dette innlegget med et bilde av meg og mora til Kublai Khaan, dette bildet er ifra begravelsen til Kublai. Moren heter forøvrig Asashōryū Akinori
'
'
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar